Jeg trodde problemet handlet om kroppen

Når jeg ser på bildet fra starten av reisen min, er det nesten som å se på en annen person.

Ikke først og fremst fordi kroppen ser annerledes ut. Det er øynene mine jeg legger merke til.

Jeg husker hvordan jeg hadde det på den tiden. Hvordan det føltes å være meg. I dag kjennes den versjonen av meg nesten som et fjernt minne.

Jeg hadde det ikke godt i min egen kropp, og jeg var helt sikker på at problemet var vekten.

Jeg trodde at hvis kroppen bare forandret seg, ville resten falle på plass.

Gjennom oppfølgingen fikk jeg mer enn en plan. Jeg fikk kunnskap, støtte og en forståelse for hvordan de små valgene i hverdagen faktisk henger sammen. Mila møtte meg med varme og genuin omsorg, og etter hvert begynte jeg også å se annerledes på meg selv og på det jeg holdt på med. Det handlet mindre om å «fikse» kroppen. Og mer om å bygge en hverdag som gjorde at jeg faktisk kunne ha det godt.

Endringen skjedde gjennom de små valgene jeg tok igjen og igjen.

Over tid begynte jeg å kjenne en trygghet i meg selv som jeg aldri hadde hatt før.

Ikke en trygghet som kom fra et tall på vekten eller fra det jeg så i speilet.

Men en trygghet som vokste frem fordi jeg begynte å ta valg som var gode for meg.

Litt etter litt sluttet dette å føles som noe jeg bare prøvde å få til.

Det begynte å føles som en naturlig del av livet mitt.

I dag har jeg det godt med meg selv.

Jeg føler meg bra i egen kropp. Jeg er sterkere, og jeg har en kropp og en energi som spiller på lag med den hektiske hverdagen min.

Og det er ikke bare jeg som merker forskjellen.

Mannen min, barna mine og kollegaene mine har kommentert at jeg har fått en helt annen energi.

At jeg virker som om jeg har «landet».

Det beskriver egentlig følelsen ganske godt.

Jeg har fått en trygghet i meg selv som tidligere var ukjent for meg.

Nå føles den som en naturlig del av hvem jeg er.

Jeg brukte mange år på å tro at problemet først og fremst handlet om kropp og utseende – og at løsningen måtte være å endre det jeg så i speilet.

I dag forstår jeg at det handler om en helhet.

Om hvordan jeg lever. Hvordan jeg tar vare på meg selv. Hva jeg velger i hverdagen. Og hvordan jeg møter meg selv når dagene er travle.

Det er disse små, daglige valgene som over tid har påvirket både kroppen, energien og hvordan jeg har det med meg selv.

Jeg føler ikke at jeg er «ferdig».

Og det er kanskje noe av det fineste med hele prosessen.

Jeg fortsetter videre med Mila og Maraton-gjengen fordi jeg endelig føler at jeg har funnet det jeg lette etter i så mange år.

Ikke en rask løsning.

Ikke bare en fysisk forandring.

Men en helhet der kroppen, hodet og hverdagen får spille på lag.

Jeg startet fordi jeg ønsket å gå ned i vekt.

I dag vet jeg at det jeg egentlig ønsket, var å få det godt med meg selv.

Og det har forandret alt.