Fra tvil og MS til styrke og treningsglede

Da Tina Marie fikk muligheten til å bli med på Maraton våren 2024, føltes det nesten tilfeldig. I dag ser hun annerledes på det.

Hun levde med MS, var lite aktiv og hadde en ganske stillesittende hverdag. Trening var ikke noe hun hadde et godt forhold til, matlaging var noe hun helst ville slippe – og tankene om henne selv og kroppen var ofte mer negative enn positive.

I tillegg hadde hun mye angst. Bare tanken på å gå inn på et treningssenter kunne være nok til å gjøre henne ukomfortabel.

Og allerede før hun hadde begynt, hadde hun mange gode argumenter for hvorfor dette kanskje ikke kom til å fungere.

Hvordan skal jeg klare å trene med MS?

Jeg hater jo å lage mat.

Kommer jeg egentlig til å klare dette?

Hun var langt fra sikker.

Men hun startet.

Tina Marie trengte ikke å bli en annen person fra dag én.

Hun trengte bare et sted å begynne.

På grunn av angsten begynte hun forsiktig, med hjemmetrening og i omgivelser der hun følte seg trygg. Det ga henne rom til å bygge mestring steg for steg – før hun etter hvert tok steget inn på treningssenteret.

Ingen dramatisk forvandling over natten. Ingen forventning om at alt plutselig skulle føles enkelt.

Bare det første lille steget.

Det viste seg å være nok til å sette noe større i bevegelse.

Litt etter litt begynte Tina Marie å oppleve noe hun ikke hadde forventet: ting hun tidligere unngikk, begynte å føles mulige.

Treningen ga henne gradvis mer mestring. Hun ble kjent med kroppen på en annen måte og oppdaget at den kunne mer enn hun hadde gitt den kreditt for.

Samtidig begynte forholdet til mat å endre seg.

Hun som tidligere hatet å lage mat, begynte å teste nye oppskrifter. Måltidene gikk fra å være noe hun måtte forholde seg til, til noe hun faktisk kunne glede seg til.

Det var ikke én stor beslutning som gjorde forskjellen.

Det var summen av mange små valg.

Et av de viktigste skiftene handlet om å slutte å se forandring som noe som måtte skje raskt.

Trening og mat var en del av prosessen, men etter hvert ble det like mye et arbeid med vaner, tankemønstre og hvordan Tina Marie så på seg selv.

Hun lærte at alt ikke trenger å være perfekt.

At én dårlig dag ikke ødelegger prosessen.

At det er lov å prioritere seg selv.

Og at små valg, gjentatt ofte nok, etter hvert kan skape en hverdag som føles helt annerledes.

Gjennom fellesskapet fikk hun også mennesker rundt seg som heiet, delte erfaringer og minnet henne på at hun ikke måtte gjøre reisen alene.

Kroppen forandret seg tydelig gjennom prosessen. Tina Marie opplever selv at hun har fått en helt annen kroppssammensetning og blitt betydelig sterkere.

Men når hun forteller om resultatene i dag, er det ikke først og fremst utseendet hun trekker frem.

Hun beskriver mindre hode- og ryggplager, mindre utmattelse og et langt mindre behov for oppfølging hos manuellterapeut enn tidligere. Hun opplever også at styrken og arbeidet med bevegelighet har gitt henne en bedre kroppsholdning.

Likevel er det endringene på innsiden hun mener betyr mest.

Mer overskudd.

Mer mestring.

Mer selvtillit.

Og en helt annen tro på hva hun faktisk er i stand til.

I dag trener Tina Marie på treningssenter tre ganger i uken.

Og det kanskje mest overraskende?

Hun gleder seg til å dra.

Hun gleder seg til å bruke kroppen, kjenne at hun blir sterkere og oppdage hva den er i stand til.

Det samme har skjedd med maten. Hun som pleide å si at hun hatet å lage mat, gleder seg nå til måltidene sine og til å prøve nye oppskrifter.

Men den største forskjellen kan kanskje ikke fotograferes.

Tina Marie beskriver en ny glede i livet – og en følelse av å ha funnet tilbake til en side av seg selv hun ikke visste hvor mye hun hadde savnet.

«Jeg har fått tilbake en helt ny glede i livet.»

Hvis Tina Marie kunne gått tilbake til dagen hun startet, ville hun hatt mye å fortelle den versjonen av seg selv som var så usikker.

Du kommer til å bli sterkere.

Du kommer til å tørre ting du i dag tror du aldri kommer til å gjøre.

Du kommer til å få et helt annet forhold til mat og trening.

Du kommer til å lære å velge deg selv.

Og kanskje viktigst:

Du kommer til å få troen på deg selv.

Hun startet med angst for treningssenteret. I dag gleder hun seg til å trene.

Hun startet med å hate matlaging. I dag gleder hun seg til måltidene.

Hun startet med lite tro på hva hun kunne få til. I dag er hun stolt av hva kroppen hennes kan – og hvor langt hun selv har kommet.

Kanskje er det derfor det mest treffende resultatet av reisen ikke finnes i et før- og etterbilde.

Det finnes i måten hun ser på seg selv.