Jeg trengte ikke mer motivasjon. Jeg trengte et system.

I mange år hadde jeg vært undervektig og forsøkt desperat å gå opp i vekt.

Da jeg startet på en ny medisin som hadde vektoppgang som bivirkning, ble jeg først glad. Samtidig ble jeg redd for at utviklingen ikke skulle stoppe.

Jeg innså at jeg egentlig hadde svært lite kunnskap om hvordan jeg skulle ta vare på kroppen min gjennom trening og kosthold.

Og trening hadde aldri vært noe jeg likte. Jeg var faktisk hun som lo litt av folk som dro på ferie med treningsklær i kofferten.

Det tok meg flere måneder å samle mot nok til å melde meg inn på et treningssenter.

Da jeg først startet, hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle gjøre. Derfor meldte jeg meg på gruppetimer, hvor noen andre kunne fortelle meg hva økten skulle inneholde.

Det første halve året ble en bratt læringskurve. Jeg begynte å forstå kroppen min bedre, hvilke utfordringer jeg hadde og hvorfor enkelte ting ikke fungerte på samme måte for meg som for andre.

Men da jeg var klar for å gå videre fra gruppetimene, sto jeg igjen med et nytt problem: Jeg visste fortsatt ikke hvordan jeg skulle trene alene.

Jeg hadde lite kunnskap om apparater, øvelser med manualer og hvordan jeg skulle sette sammen en økt på egen hånd.

Samtidig visste jeg én ting om meg selv: Hvis jeg ikke hadde et fast system jeg kunne følge og logge, kom jeg ingen vei.

Det samme gjaldt maten. Selv om jeg hadde laget mat fra bunnen av i mange år, visste jeg lite om sammensetningen av næringsstoffer og hvor mye mat kroppen faktisk trenger.

Derfor bestemte jeg meg for å få hjelp av en coach en periode, lære det grunnleggende og etter hvert kunne ta over selv.

Matplanen ble også en viktig del av opplevelsen.

Jeg fikk tilgang til et stort utvalg retter laget fra bunnen av – fra familievennlige middager til måltider som nesten gir følelsen av junkfood.

Jeg trengte derfor ikke å bygge en helt ny hverdag rundt planen.

Både maten og treningen kunne passe inn i livet jeg allerede hadde.

Det gjorde at det som først var tenkt som et midlertidig prosjekt, raskt begynte å føles som noe jeg kunne fortsette med.

Jeg startet med tanken om at jeg skulle få hjelp i et halvt år, lære det grunnleggende og deretter klare meg selv.

Men det jeg har fått med meg er større enn det.

Jeg føler meg tryggere på trening, har mer kunnskap om maten jeg spiser og har fått strukturen jeg visste at jeg trengte.

Det føles ikke lenger som et prosjekt jeg prøver å gjennomføre.

Det er bare blitt en del av måten jeg lever på.

Jeg kommer fortsatt til å lære og utvikle meg, men jeg føler ikke lenger at jeg famler i blinde.

MyLuck ga meg et system som gjorde starten enkel nok til at jeg faktisk kunne fortsette.

Jeg startet fordi jeg ønsket å lære det grunnleggende.

Det jeg fant, ble en livsstil jeg ønsker å ta med meg videre.

Jeg kommer alltid til å være utrolig takknemlig for at jeg fant veien hit.